Apple har alltid fremstilt seg selv som en bastion Personvern I teknologiverdenen er Apple et selskap som ikke går på akkord med sine prinsipper og nekter å la noen myndigheter hacke seg inn på brukernes enheter. Vi har sett det stå opp mot selskaper, politimyndigheter og til og med myndigheter selv i kjente situasjoner. Men dette bildet vakler når samtalen dreier seg om Kina, hvor en merkelig stillhet og innrømmelser dukker opp som er helt i strid med Apples strenghet i resten av verden. I denne artikkelen skal vi utforske hvorfor Apple ser ut til å bruke dobbeltmoral.
Apple og India
Historien begynte da den indiske regjeringen ba selskapet om å installere et sikkerhetsprogram som ikke kan slettes. iPhone I landet. Selv om det uttalte formålet var å spore tapte enheter, åpnet appen døren for omfattende overvåking med et klart og åpenbart brudd på personvernet. Apples svar var en direkte avvisning, uten noen forsinkelser eller manøvrering. Den indiske regjeringen trakk seg deretter tilbake fra kravet om at brukere ikke skulle kunne slette appen. Kanskje et lite skritt, men en betydelig seier for det amerikanske selskapet.
Apple og Vesten
India er ikke alene. Apple møtte enormt press i USA da FBI ba dem om å åpne en bakdør for iPhone i den berømte San Bernardino-saken, og den samme situasjonen gjentok seg i Pensacola-saken.
I Storbritannia tok Apple et lignende standpunkt da den britiske regjeringen krevde et kompromiss om ende-til-ende-kryptering for iMessage. Selskapet truet med å trekke tilbake Messages- og FaceTime-appene sine i stedet for å kompromittere krypteringen deres. Resultatet var at den britiske regjeringen trakk seg.
Dermed kan vi si at Apple kan stå opp mot vestlige regjeringer og store demokratier og si nei uten bekymring eller frykt for sine interesser, og til slutt vinne. Men hva med Østen?
Apple og dobbeltmoral
Når vi flytter til Kina, finner vi en helt annen versjon av Apple. Der ser vi et selskap som i stillhet kapitulerer og bruker klisjeen: «Apple er forpliktet til å overholde lovene i alle land der det opererer.» Her er noen av de mest fremtredende eksemplene på Apples underkastelse til Beijing-regjeringen:
- Kina ba om fjerning av nyhetsapper som ikke samsvarte med narrativet deres, og de ble fjernet.
- Jeg ba om sletting av hundrevis av VPN-applikasjoner, og det ble gjort.
- Jeg avviste eksistensen av Skype fordi det var uovervåket, så det forsvant.
- De ønsket å begrense AirDrop etter protestene, så de la til en tidsbegrensning på ti minutter.
- Apple tillot at kinesiske iCloud-brukeres data ble lagret på statlig eide servere, samtidig som de overleverte krypteringsnøkler.
Dermed ble brukere i Kina stående uten reelt personvern og uten innvendinger fra iPhone-produsenten.
Til slutt lurer du kanskje på hvorfor Apple ser ut til å ha en slik selvmotsigelse i sin holdning. Svaret er komplekst, men klart: Kina er ikke bare et marked for Apple; det er ryggraden i produksjonskjedene og produksjonsprosessene for alle produktene deres. Derfor vil det å forlate Kina bety å miste et massivt marked og fabrikker som ikke kan erstattes noe annet sted med samme effektivitetsnivå. Omvendt investerer Apple milliarder i den lokale økonomien og skaper millioner av arbeidsplasser. Så hvis Apple skulle bestemme seg for å stå opp mot Kina, kan de enten tape eller vinne – vi får aldri vite det, ettersom selskapet ikke har testet denne muligheten ennå.
Bør Apple stå opp mot Kina eller gi etter? Gi oss din mening i kommentarfeltet!
Kilde:
3 kommentarer